H.A. Brendekilde (1857-1942)

Da han begynte i 1885, var Brendekilde den første egentlige kunstneriske medarbeideren. Brendekilde var kunstmaler og malte sosialrealistiske bilder, og han var på dette tidspunktet en av landets ledende designere. På denne tiden formga han produkter for Odense glassverk. På Kählers verksted jobbet Brendekilde tett sammen med Herman August Kähler. Brendekilde dekorerte vasene og skålene som H.A. Kähler dreide – hovedsakelig med blomster, dyr og eventyrfigurer. Den største betydningen H.A. Brendekilde hadde for Kähler-verkstedet var sannsynligvis den kunstneriske stimulansen og den kretsen av andre kunstnere han trakk med seg. H.A. Brendekilde var tilknyttet Kähler frem til 1907.

L.A. Ring (1854-1933)

Laurids Andersen, også kalt L.A. Ring, var oppkalt etter fødebyen Ring sør for Næstved. Ring var en del av den kunstnerkretsen som omgav H.A. Brendekilde på slutten av 1800-tallet. Han arbeidet med landskapsmalerier og bodde i en kort periode hos Brendekilde. Det er slik han ble introdusert for Kähler for første gang. Ring syntes at det kunne være spennende å forsøke seg med keramikk som materiale, men hans keramiske karriere strekker seg ikke lenger enn til 10–12 verker, og han fikk aldri særlig stor betydning for Kähler. 

I likhet med Brendekilde var L.A. Rings største betydning for Kähler-verkstedet hans kontakt med kulturlivet. L.A. Ring giftet seg med H.A. Kählers datter, Sigrid Kähler, og ble på denne måten en del av den faste kretsen av kunstnere rundt Kähler. Han malte ofte situasjoner fra verkstedet og familien. Et eksempel er maleriet ”Lampelys”, som avbilder hans kone, Sigrid, og en lampefot med blekksprutarmer. Lampefoten var etter sigende hans eget verk. Bildet henger nå på Statens Museum for Kunst.

P.S. Krøyer
(1851-1909)

Det Skagen var for malerkunsten, var Næstved og Kählers verksted for keramikken. Disse to kunstmiljøene hadde også kontakt med hverandre på slutten av 1800-tallet og i begynnelsen av 1900-tallet. Den anerkjente skagensmaleren P.S. Krøyer malte ved flere anledninger portretter av sin venn, H.A. Kähler, der han satt ved dreieskiven på verkstedet i Næstved. Likeledes portretterte han også H.A. Kähler da han besøkte Skagen i 1901.

Karl Hansen Reistrup (1863-1929)

Etter å ha vært ansatt på Den Kongelige Porcelænsfabrik, trengte porselensmaleren Karl Hansen Reistrup nye utfordringer, og han tok med glede imot tilbudet om jobb hos Kähler. Her ble han ansatt som maler og modellør i 1888. Han flyttet raskt inn på et loftsværelse på fabrikken, og startet et tett og intensivt samarbeid med Herman August Kähler. Dette samarbeidet forsatte helt frem til neste generasjon av Kähler-familien overtok styringen.

Reistrup tegnet og modellerte former som H.A. Kähler deretter dreide. Alle figurene ble avstøpt i gips, slik at de lett kunne masseproduseres. Kählers gode resultat med utviklingen av rød glans ble raskt tydelig i Reistrups verker. En del av hans første dyrevaser var i denne fargen, og ble solgt på verdensutstillingen i Paris i 1889. En av disse, Elefantvasen, står i dag på dronning Margrethes soverom, der den brukes som lampefot.

Reistrup var veldig glad i dyr, og skapte en hel dyrehage i keramikk. Han plasserte katter, ender og fisk på skåler eller frosker på askebegre. Men han var spesielt glad i løver. Det ses bl.a. i hans humoristiske figur ”Løvens Frokost”. Her utstråler løven stor tilfredshet over å nettopp ha spist et menneske. Med tiden fikk Reistrup det travelt med enorme utsmykningsarbeider rundt om i landet, men han besøkte fortsatt regelmessig Kähler-verkstedet.

Thorvald Bindesbøll
(1846-1908)

Arkitekten Thorvald Bindesbøll oppholdt seg på Kählers verksted i ganske kort tid, nemlig i årene 1890 og 1891. Det var kunstneren L.A. Ring som lokket ham til Næstved. Oppholdet hos Kähler foregikk over to perioder i disse årene. Men ingen av de produktene han fremstilte i disse periodene kan kalles for hovedverker. Det beste resultatet han etterlot seg er nok en krukke i steintøy med sgrafitto og leirvelling. Den er i dag å se på Kunstindustrimuseet. I den andre perioden på Kählers verksted laget Thorvald Bindesbøll et alter til Herning kirke. Dette ble laget av glasert steintøy. Selv om Thorvald Bindesbølls opphold ved Kähler var kort, holdt han kontakten med Kähler i lang tid etterpå.

Svend Hammershøi
(1873-1948)

Svend Hammershøi var tegner, maler og keramisk utdannet. Han startet sitt arbeid som kunstnerisk formgiver hos Kähler i 1893, og fortsatte der inntil sin død. Da han først kom til Kähler, var hans viktigste mål å lære kunsten å formgi, og derfor oppholdt han seg mye ved dreieskiven. Men da han fra 1904 utelukkende arbeidet hos Kähler, overlot han håndverket til mesterne. Disse er Gamle Olsen og tre generasjoner Kähler: Herman August, Herman H.C. og Nils Kähler. Et typisk kjennetegn for krukkene og skålene som Hammershøi laget, var det kraftige formarbeidet, horisontalt og vertikalt. Disse går igjen i hele hans produksjon. 

Svend Hammershøi gjenoppliver i sin tid hos Kähler terrakottaen, som er den uglaserte, brente rødleiren som f.eks. ble "muffelbrent". Det betyr at gjenstanden ble bredt i ovnen sammen med sagmugg. Med denne teknikken oppnådde han en røklagt overflate. Etter noen år på verkstedet ble han mer og mer interessert i store krukker og gulvvaser i uglasert rødleire. Dette falt i god smak hos datidens mester, Nils Kähler, som elsket å dreie store gjenstander. En annen ting man forbinder med Hammershøis verker er de hvite-grå-svarte verkene. Disse ble til i samarbeid med Jens Thirslund.

Jens Thirslund (1892-1942)

Jens Thirslund kom til Kähler i 1913 på oppfordring fra en bekjent. Til tross for at han ikke er kunstnerisk utdannet, hadde han et medfødt talent for å tegne. Dette er hjulpet godt på vei av hans store interesse for kunst. Jens Thirslund skapte sin helt egen motivverden, som han overførte til potter og keramikkplater. Men også på tilfeldig papir – ofte var det innpakningspapir han tegnet på. Motivene hans var alt fra blomster til damer, dyr og skip.

Den største delen av Jens Thirslunds produksjon lå i veggfliser. Disse mønstrede, leirvellede keramikkplatene ble produsert i stort omfang på verkstedet. Thirslund var vitebegjærlig og hadde en stor lidenskap for keramikk. Det var dette som fikk ham til å utforske brenning av glansstoffer. Han tilbragte mange nattetimer i sot og røyk for å utforske dette. Det var sånn han kom frem til den svart-hvite tinnglasuren som ble brukt til å dekorere mange av Hammershøis verker. Utover sitt arbeid på verkstedet, deltok Thirslund også på mange internasjonale utstillinger. Han hadde egne utstillinger i Amsterdam og New York, men deltok også på andre utstillinger i Paris, Sveits, Spania, Sverige og Belgia.

Jens Thirslund er en viktig person for Kähler-historien. I tillegg til sine egne verker, var han igangsetter, utvikler og inspirasjonskilde for mange av de andre kunstnerne, deriblant Hammershøi og Kai Nielsen.

Kai Nielsen
(1882-1924)

Billedhuggeren Kai Nielsen besøkte Kähler for første gang i 1921. Dette var kun tre år før hans død. Han var i denne perioden ytterst produktiv, men mange av hans verker ble kassert fordi han var så selvkritisk. Hans ambisjon var å nå bredt ut til folket. Han ville heller selge sine verker og produsere dem i tusenvis av eksemplarer enn å ha dem utstilt på et museum. Han laget mange små figurer, som er kopier av hans større skulpturer, for å spre kjennskapet til kunsten hans. Også inntjeningsmessig var dette en god idé.

I samarbeid med Thirslund begynte Kai Nielsen en større produksjon av figurer i 1922. Disse ble laget i gamle bronseformer, som tidligere ble brukt til å støpe nettopp bronseformer. Navnet på disse figurene er like oppfinnsomt som fremstillingsmetoden: "Dovendyret", "En Susanne i badet", "Prinsessen på ærten", "Eva på æblet", "Nina på kuglen" og "Globetrotteren" er bare noen få av dem. Figurene ble meget populære i Danmark så vel som i utlandet. En forhandler fra San Francisco tok "Prinsessen på ærten" med hjem fra en reise til Danmark og stilte den ut i butikken sin. Men en amerikansk kvinneorganisasjon viste en del motstand mot "Prinsessen på ærten", da de mente at figuren skjøv underlivet litt for langt frem.