Herman Joachim Kähler (1808-1884)

Herman J. Kähler innvandret i 1839 fra Nord-Tyskland til Næstved. Like etter ankomsten i 1839 startet han sitt pottemakeri i Kindhestegade i Næstved, og det er her grunnlaget for Kähler-historien ble lagt.

Herman J. Kähler var utdannet pottemaker, og med de gamle tradisjonene forholdt han seg til produksjon av bruksgjenstander som f.eks. melkefat, suppespann og syltetøyglass m.m. Men han fikk likevel mest anerkjennelse for sin produksjon av kakkelovner.

Herman J. Kähler drev Kähler fra 1839–1872. I denne perioden fikk han sju barn, hvorav to av sønnene, Herman August og Carl Frederik, senere drev bedriften videre.

Etter at Kähler senior gikk av med pensjon i 1872, overtok Herman August Kähler og broren Carl Frederik Kähler styringen av bedriften. Carl Frederik fortsatte produksjonen av pottemakervarer i Kindhestegade, men det var Herman August som satte Kählers keramikk på verdenskartet.

Herman August Kähler (1846-1917)

Etter å ha avsluttet sin læretid hos faren, fikk Herman August undervisning i glasurmaling på Holmegaard Glasværk. Han reiste rundt i Europa og arbeidet på verksteder i Berlin, Strasbourg og Paris. I 1867 kom han hjem igjen til Næstved, full av inntrykk og inspirasjon. Han var nå klar til å overta verkstedet. Allerede i 1875 bygde han et nytt verksted, som i dag er kjent som Kählersbakken. Det var her han for alvor begynte å forsøke seg på kunstnerisk formgivning og eksperimentere med glasurene. Denne kunstneriske satsingen tiltrakk mange kjente danske kunstnere, og det var Herman August Kähler som startet kunstnerkolonien i Næstved. Nettopp glansfargene ble hans kjennetegn, særlig den røde glansen. Normalt brukte han denne til dekorasjon, men under verdensutstillingen i Paris i 1889 stilte han opp med en vare helt dyppet i den metalliske røde glansglasuren. Sammen med signaturen hans, HAK, ble den røde glansen Kählers varemerke. Det var også verdensmannen Herman August Kähler som skapte den internasjonale interessen for Kähler-keramikk. Han deltok på utstillinger verden over, hvilket skapte interesse hos forhandlere og på museer i bl.a. Paris, New York, Chicago, Malmø, Stockholm, Brussel, Berlin og San Francisco. Herman August Kähler hadde stor betydning for Kähler-verkstedet. Så sent som i dag er det hans initialer, HAK, som er stemplet i bunnen av alle produkter fra Kähler.

Herman H.C. Kähler (1876-1940)

I 1917 overtok Herman H.C. Kähler bedriften etter sin far, Herman August Kähler. Tiden og smaken har endret seg, og figurer som løver som spiser lunsj eller uformede vaser og krukker i sterke farger er ikke like etterspurte lenger. I stedet vendte Herman H.C. tilbake til de gamle pottemakertradisjonene, og begynte i stedet å produsere dreide gjenstander dekorert med den gamle teknikken hornmaling. Stilen hans var jugendstil, men med hans egen personlige fortolkning.

Den store styrken til Herman H.C. var at han klarte å inspirere og anspore de dyktige malerdamene til å utfordre de forskjellige dekorasjonsteknikkene. Særlig leirvelllingsdekorasjonene preget verkene fra Kähler i tiden under Herman H.C. Til tross for at han er en av Kähler-familiens største formgivere, og det var hans kunstneriske fantasier som kastet verkstedet ut i det store leirvellingseventyret, er det ikke det bildet man i de senere år har av ham.

Derfor anses Herman H.C. ikke for å være en særlig markant person i Kähler-historien, kanskje fordi det var vanskelig for ham å leve opp til farens, Herman August Kählers, store arv. Samtidig var der også mange store kunstnere på verkstedet i samme periode, og de var ikke like så tilbakeholdne som Herman H.C. Kähler.

Nils Kähler ( 1906-1979) & Herman Jørgen Kähler (1904-1996)

Nils Kähler overtok i 1940 fabrikken sammen med sin bror, Herman Jørgen Kähler. Det ble den siste generasjonen av Kähler-familien til å styre bedriften. Begge brødrene arbeidet som formgivere, men i store trekk var det slik at Nils overtok den kunstneriske funksjonen og Herman J. den administrative og praktiske funksjonen.

I 1931 avløste Nils verkstedets gamle dreier. Her utviklet han en lidenskap for å dreie store vaser. På gøy begynte Nils å modellere sparegriser og andre dreiedyr. Normalt var det en jobb for en lærling, men ideen om dreiedyr som et samlerobjekt ble tatt seriøst og satt i produksjon. Disse dyrene ble noen av Kähler-historiens mest populære produkter. Dreiedyrene gav store muligheter for å utfolde Nils’ forkjærlighet for hornmalte vått-i-vått-dekorerte leirvellingsdekorasjoner og blyglasurer.

Nils Kähler ( 1906-1979) & Herman Jørgen Kähler (1904-1996) fortsatt

Nils Kähler hadde en evne til å følge tidens krav til design, og det kan tydelig ses i produksjonen hans. Selv om han var svært begeistret for den gamle pottemakerkunsten, bærer produksjonen mer preg av enkle former. Han fremstilte brukskunst som for eksempel askebegre, vaser, kanner og lampeføtter til Le Klint-lamper. De ble laget av steintøy, rå uten glasur, med hans foretrukne saltglasur eller en sterk turkis farge.

Med 4. generasjon av Kähler-familien slutter epoken som familiedrevet bedrift i i 1974. Gjennom mer enn 130 år var Kähler en bedrift som samlet tidenes kjente kunstnere.